Ikke bare gjør man seg avhengig av et nett som skal fungere stødig til enhver tid. Også en gammel veteran-o-løper er i ferd med å ta seg vann over hodet når det gjelder hjelpemidler til et vanlig o-løp. Når selve bekledningen er vel og vakkert festet til kroppen begynner utfordringene med å få med seg følgende remedier for å legge grunnlaget for den optimale o-pplevelsen, ovenfra og nedover: Regnskjerm (nyinnkjøpt på MG 2011-2), briller forrest på nesa med strikk bak hodet, postbeskrivelsesholder på venstre underarm, GPS-klokka på venstre håndledd og kompasset festa til fingeren på samme hånd. Emit-brikken er på plass på ringfingeren på høyre hånd og kartet plasseres i startøyeblikket i venstre hånd, i klem under tommelkompasset. Da er jeg igang. Rolig jogg etter merkinga mot startposten og vegvalget til første post klargjøres. Opp den venstre bekken. Gangfarten settes og kartkontakten ivaretas helt opp til posten. Orienteringa går brukbart den, ser fram til å lese av idealvegvalgene fra GPS-klokka seinere på kvelden. Men på vei til 3. post kommer jeg på at jeg ikke har huske på å slå på klokka. Aillt for my å pass på! En skikkelig "utglidning" på vei til 9., og laber fart i løypa, ga ikke følelsen av noe storløp, men moro va det læll!
Her er løypa med både analoge og digitale løypespor:
Resultater her:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar